Min NM-historie
Av Hallvard Sægrov


Februar 2001 fikk jeg min debut i bordhockey-NM. Det første i forhåpentligvis lang rekke NM-deltakelser fra min side.

Jeg hadde deltatt et par ganger i Trondheim open og oppnådd mildt sagt beskjedne plasseringer. På Utposten-turneringene hadde jeg ofte fått en "San Marino-feeling" etter stor poengtørke.. I det hele tatt kunne jeg ikke forestille meg at jeg skulle reise til andre byer for å oppleve nye hockey-nedturer. Men det at NM foregikk i Sandnes endret sakene en smule. Jeg har slekt og kjente i denne byen og så NM som en fin anledning til å ta en Sandnes-tur.

Dermed var jeg på mitt første bordhockey-NM. Rammen rundt arrangementet kunne ikke vært bedre. 30 hockeybrett på et flott hotell. Arrangørene med Hestvaag i spissen satte et eksempel til etterfølgelse for framtidige NM-arrangører. Plettfri organisering og jeg følte meg i hvert fall veldig velkommen. Jeg er sikker på at andre spillere følte det på samme måte.

Det hele startet med 1. runde i cupen. Etter en spennende live-trekning ble det klart at jeg skulle møte Espen Sagen. Bak dette navnet skjulte det seg en langt yngre spiller enn meg. Jeg tenkte i mitt stille sinn at dette burde gå veien, men sannelig avgjorde ikke unge Sagen til sin fordel med to kjappe mål mot slutten. Jeg mener selv jeg tok det hele veldig pent, men det var ikke fritt for at jeg følte en viss forlegenhet over å ha blitt ekspedert ut av cupen av en 12-åring. Denne forlegne følelsen forsvant imidlertid raskt etter hvert som Sagen slo ut langt mer etablerte spillere enn meg i senere runder. Snakk om talent!

Lagkonkurransen vil jeg forbigå i stillhet. Stakkars Rønne og Nordli som måtte drasse på meg! Innledende grunnspill gikk til å begynne med ikke min vei. Tap etter tap, nedtur etter nedtur. Jeg er ikke alltid like flink til å etterleve regelen "tap og vinn med samme sinn" og der og da opplevde jeg bordhockey-NM like festlig som 24 timers maratonlytting til "Life is Life" med Opus.

Men så skjedde det magiske. Det er nesten fristende å bruke pompøse verbaliteter som "å reise meg fra asken" og "fugl Fønix". Men jeg nøyer meg med å si at jeg plutselig begynte å vinne kamper. Høyreskyfflene satt som klistret i hjørnet og gamle forsvarsfeil var som luket vekk. Innspurten av grunnspillet vil jeg så absolutt være bekjent av.

Så var det banketten da. Jeg husker ikke hva det var vi fikk til middag og dessert, men godt var det i hvert fall. TBHK vant quizen og Yngve imponerte (?) Sandnes-damene med sitt medalje fra lag-NM. Dessuten viste banketten hvilket hyggelig miljø vi har i bordhockey-Norge. Å spille bordhockey gir ikke den samme status som de fleste andre idretter, men jeg tør vedde på at bordhockeyspillere overgår ishoockey- og fotballspillere hva intelligens angår, og det med solid margin.

B-mellomspillet ble en meget jevn og spennende affære. Jeg greide for første gang å ta meg til et sluttspill, men i åttendedelsfinalen møtte jeg overmakten i form av Glenn Hansen fra Tønsberg.

Jeg endte til slutt på en 36. plass. Men til tross for denne relativt beskjedne plasseringen ble NM-deltakelsen et stort "boost" for min hockey-karriere. Jeg lærte masse av å spille mot spillere på så ulike nivåer og fikk forsterket lysten til å spille bordhockey en hel del. Så for ferske spillere vil jeg uforbeholdent anbefale deltakelse i NM.