Trondhjemmens historie
(Stikkord tillatt brukt som imponeringsmiddel ved sjekking)

Av Andreas Kristensen


995-1000
Olav Tryggvasson arbeider hardt med Kristningen av Norge. Han anlegger en kongsgård ved Nidelvens utløp. Grunnleggelsen av Trondheim som by følger, og dateres til 997.

1070
Arbeidet med å reise Kristkirken (senere domkirken begynner). Utallige ganger har den vært utsatt for riving, nybygg, brann og ombygginger. Restaureringen til slik vi kjenner den i dag og som ligner dens form i høymiddelalderen ble påbegynt i 1869.




1100 (ca)
Et kloster bygges på Holm, eller Nidarholm, i dag kjent som Munkholmen. Utsatt for brann rett før reformasjonen (1537) og ble siden tatt i bruk av det militære som festningsanlegg. Nedlagt i 1892, men gjenopprettet av Tyskerne i krigsårene.



1152
Erkebispesetet opprettet med Jon Birgerson som første Erkebiskop. Underlagt er ti bispedømmer i Norge og på øyene i Nordsjøen. Hans etterfølger, Øystein Erlendsson begynner byggingen av Erkebispegården som etter reformasjonen blir Kongsgård, for så senere å bli et militært anlegg. Også dette byggverket blir utsatt for branner (senest i 1983) og ombygginger mange ganger.

1349
Svartedauen. Kommer i en vedvarende nedgangsperiode preget av økonomisk, politisk og sosial nedgang og avfolking. Folketallet er på nå halvert fra 3000 på 11- og 1200 tallet.

1400-Tallet.
Erkebiskop Aslak Bolt eneste lyspunkt. Skriver regnskap og samtidshistorie og oppretter en boksamling. Mynttrykking og ammunisjonsproduksjon de største virksomhetene i byen.

1500-Tallet (Ultimo).
Ny oppgangstid med økt handel sentrert rundt Kaupmannsstrete. Gata hadde forløp lignende dagens Krambugata. Fisk fra Nord og Midt-Norge, kopper fra Røros, trelast og jordbruksprodukter fra inn-trøndelag de viktigste produktene. Det rike sildefisket ved starten av 1600-tallet trakk til seg flere handelsmenn fra utlandet. Familien Angell var en av dem. Navnet finner du igjen i dagens Trondheim.

1658
Byen og Trøndelagen blir for noen måneders tid Svensk eiendom etter Roskilde-freden. Etter dette forble byen i norske (tidvis også danske) hender til den tyske krysseren "Admiral Hipper" overtok den uten kamp den 9. april 1940.

1681
En av mange bybranner hvor det meste blir svidd av. Viktig da Johan Caspar von Cicignon planla gjennoppbyggingen og la planen for utformingen slik vi kjenner den i dag. Den brede Munkegata, Kjøpmannsgata, Kongens Gate, Nordre og Søndre ble anlagt slik vi kjenner dem i dag og skulle øke brannsikkerheten. Samtidig ble Lykkens Portal (ombygd til Gamle Bybro slik vi kjenner den i dag i 1861) og Kristiansten festning påbegynt. Likevel har byen gjennomgått flere nye branner i ettertid.

1767
Etter sporadiske konkursprosjekter og kortvarige forsøk på å opprette en nyhetsavis (den første i 1739), blir Adressecontoirs Efterretninger utgitt. Først en avis for byens borgerskap. Under krigen ble avisen sensurert og redaktøren avrettet av tyskerne. Eksisterer den dag i dag, og er dermed landets eldste nåværende avis. Innholdet er moderert for allmuen, preget av RBK's nasjonale suksess.

1770
Thomas Angells Stuer. I likhet med St Jørgens Stuer (1609) og E.C.Dahls Stiftelse (1908) en institusjon bygd på legatmidler testamentert fra byens rike borgere til de fattige og syke. Det relativt store antallet slike institusjoner på denne tiden, førte til at man stundom omtalte byen som "De milde stiftelsers by".

1811
Kulturlivet begynner så smått å blomstre og Teaterbygningen i Prinsens gate blir kjøpt og bygd til teater av Det Dramatiske Selskab. Den står den dag i dag og er landets eldste. Året etter ble byens første "idrettsforening" dannet i form av Trondhjems Skydeselskab. Det kan også nevnes at under landsrennet på ski i Blyberget i 1889 gikk første kongepokal til Edvard Lillehagen.

1864
Størenbanen åpnet sammen med Elgeseter bru og Sluppenbrua. I denne tiden fikk stadsingeniør Carl Adolf Dahl frie tøyler til å utfolde seg. Kloakkanlegg og vannverk, sørget for at byluktene forsvant. Utfylling og utbygging på Brattøra samt bygging av Bakke bro var nødvendig for å koble sammen Størenbanen (Og Dovrebanen fra 1921) med Meråkerbanen. Havna ble også utbedret og tilpasset moderne skipsfart. Første hurtigrute-anløp fant sted i 1893.